Shetland Sheepdog rasestandard
Hjemland: Storbritannia.
Helhetsinntrykk: Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet
eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer
med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet
hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.
Karakteristikk: Våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig.
Temperament: Hengiven og oppmerksom overfor sin eier, reservert overfor
fremmede, aldri nervøs.
Hode og skalle: Edelt hode; sett ovenfra og fra siden formet som en lang, stump
kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens
bredde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet
må være i forhold til hundens størrelse. Flat skalle, moderat
bred mellom ørene, uten markering av nakkeknølen. Flate kinn
som jevnt går over i et godt avrundet snuteparti. Skallen og
snutepartiet av samme lengde, midtpunktet er indre øyekrok.
Skallens overlinje parallell med snutepartiets overlinje, med et
lite, men tydelig stopp. Sort nesebrusk, sorte lepper og
øyelokksrender. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved
perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes
form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.
Bitt: Jevne kjever, tørre og kraftige med velutviklet underkjeve.
Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og
komplett saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er
meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte
tenner.
Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede. Mørke brune, unntatt
hos blue merles, som kan ha blå eller blåflekkede øyne, enten
det ene eller begge.
Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av
skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom,
bringes de fremover og bæres halvt stående med
fremoverbøyde øretipper.
Hals: Muskuløs, godt buet og så lang at hodet bæres stolt.
Forlemmer: Godt tilbakelagte skuldre. I manken er skuldrene adskilt bare av
ryggsøylen, men skulderbladene skråner utover for å gi plass til
den ønskede hvelving av ribbenene. Godt vinklet skulderledd.
Overarm og skulderblad av omtrent samme lengde. Albuen
plassert midt mellom bakken og manken. Rette forben sett
forfra, muskuløse og tørre med kraftig benstamme. Sterk og
elastisk mellomhånd.
Kropp: Kroppen en anelse lengre fra skulderleddet til sittebensknuten
enn mankehøyden. Dyp brystkasse som når minst til
albueleddet. Godt hvelvede ribben som blir smalere i nedre
halvdel for å gi fritt spillerom for forben og skuldre. Rett rygg
med en pen lendebue, krysset skal skråne jevnt bakover.
Baklemmer: Brede og muskuløse lår. Godt vinklede kne- og haseledd.
Hasene lavt ansatt. Kraftig benstamme. Rette haser sett bakfra.
Poter: Ovale poter med gode tredeputer, tærne buet og plassert tett
sammen.
Hale: Lavt ansatt hale, siste halevirvel skal nå minst til haseleddet,
rikelig pels, sabelformet. Kan løftes litt under bevegelse, men
aldri over rygglinjens forlengelse. Den skal aldri ha haleknekk.
Bevegelser: Smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakbenene slik at mest
mulig mark blir dekket med minst mulig anstrengelse.
Passgang, nøstende, rullende eller stive styltende opp og ned
bevegelser er meget uønsket.
Pels: Dobbel pels; dekkhårene lange, strie og rette. Myk, kort og tett
underull. Meget rikelig manke- og brystpels, forbena skal ha
faner. Bakbena ovenfor hasene skal ha rikelig pels, men
nedenfor hasene skal pelsen være ganske kort. Hodet skal
være korthåret. Korthårete individer er meget uønsket.
Farge: Sobel: Klar eller skygget, enhver farge fra blek gylden til dyp
mahogny, i sin nyanse skal den være rik i tonen. Ulvesobel og
grå er uønsket.
Tricolour: Intens sort farge på kroppen, rike tan-tegninger
foretrekkes.
Blue merle: Klar sølv-blå farge, flekket og marmorert med sort.
Rike tan-tegninger foretrekkes, men mangel på disse anses
ikke som feil. Store sorte tegninger, skiferfarge eller rustfarge i
enten dekkhår eller underull er meget uønsket;
helhetsinntrykket skal være blått.
Sort & hvit og sort & tan er også godkjente farger.
Hvite tegninger kan finnes (unntatt hos sort & tan) som bliss og
krave, på bryst, ben og halespiss. Alle, eller noen av, de hvite
tegningene foretrekkes (unntatt hos sort & tan), men mangel på
disse tegningene anses ikke som feil. Hvite flekker på kroppen
er meget uønsket.
Størrelse: Ideell mankehøyde:
Hannhunder 37 cm
Tisper 35,5 cm
Mer enn 2,5 cm over eller under disse høydemål er meget
uønsket.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i
relasjon til rasebeskrivelsen.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.