Shetland Sheepdog rasestandard

 

Hjemland: Storbritannia.

Helhetsinntrykk: Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet

eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer

med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet

hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.

Karakteristikk: Våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig.

Temperament: Hengiven og oppmerksom overfor sin eier, reservert overfor

fremmede, aldri nervøs.

Hode og skalle: Edelt hode; sett ovenfra og fra siden formet som en lang, stump

kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens

bredde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet

må være i forhold til hundens størrelse. Flat skalle, moderat

bred mellom ørene, uten markering av nakkeknølen. Flate kinn

som jevnt går over i et godt avrundet snuteparti. Skallen og

snutepartiet av samme lengde, midtpunktet er indre øyekrok.

Skallens overlinje parallell med snutepartiets overlinje, med et

lite, men tydelig stopp. Sort nesebrusk, sorte lepper og

øyelokksrender. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved

perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes

form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.

Bitt: Jevne kjever, tørre og kraftige med velutviklet underkjeve.

Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og

komplett saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er

meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte

tenner.

Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede. Mørke brune, unntatt

hos blue merles, som kan ha blå eller blåflekkede øyne, enten

det ene eller begge.

Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av

skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom,

bringes de fremover og bæres halvt stående med

fremoverbøyde øretipper.

Hals: Muskuløs, godt buet og så lang at hodet bæres stolt.

Forlemmer: Godt tilbakelagte skuldre. I manken er skuldrene adskilt bare av

ryggsøylen, men skulderbladene skråner utover for å gi plass til

den ønskede hvelving av ribbenene. Godt vinklet skulderledd.

Overarm og skulderblad av omtrent samme lengde. Albuen

plassert midt mellom bakken og manken. Rette forben sett

forfra, muskuløse og tørre med kraftig benstamme. Sterk og

elastisk mellomhånd.

Kropp: Kroppen en anelse lengre fra skulderleddet til sittebensknuten

enn mankehøyden. Dyp brystkasse som når minst til

albueleddet. Godt hvelvede ribben som blir smalere i nedre

halvdel for å gi fritt spillerom for forben og skuldre. Rett rygg

med en pen lendebue, krysset skal skråne jevnt bakover.

Baklemmer: Brede og muskuløse lår. Godt vinklede kne- og haseledd.

Hasene lavt ansatt. Kraftig benstamme. Rette haser sett bakfra.

Poter: Ovale poter med gode tredeputer, tærne buet og plassert tett

sammen.

Hale: Lavt ansatt hale, siste halevirvel skal nå minst til haseleddet,

rikelig pels, sabelformet. Kan løftes litt under bevegelse, men

aldri over rygglinjens forlengelse. Den skal aldri ha haleknekk.

Bevegelser: Smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakbenene slik at mest

mulig mark blir dekket med minst mulig anstrengelse.

Passgang, nøstende, rullende eller stive styltende opp og ned

bevegelser er meget uønsket.

Pels: Dobbel pels; dekkhårene lange, strie og rette. Myk, kort og tett

underull. Meget rikelig manke- og brystpels, forbena skal ha

faner. Bakbena ovenfor hasene skal ha rikelig pels, men

nedenfor hasene skal pelsen være ganske kort. Hodet skal

være korthåret. Korthårete individer er meget uønsket.

Farge: Sobel: Klar eller skygget, enhver farge fra blek gylden til dyp

mahogny, i sin nyanse skal den være rik i tonen. Ulvesobel og

grå er uønsket.

Tricolour: Intens sort farge på kroppen, rike tan-tegninger

foretrekkes.

Blue merle: Klar sølv-blå farge, flekket og marmorert med sort.

Rike tan-tegninger foretrekkes, men mangel på disse anses

ikke som feil. Store sorte tegninger, skiferfarge eller rustfarge i

enten dekkhår eller underull er meget uønsket;

helhetsinntrykket skal være blått.

Sort & hvit og sort & tan er også godkjente farger.

Hvite tegninger kan finnes (unntatt hos sort & tan) som bliss og

krave, på bryst, ben og halespiss. Alle, eller noen av, de hvite

tegningene foretrekkes (unntatt hos sort & tan), men mangel på

disse tegningene anses ikke som feil. Hvite flekker på kroppen

er meget uønsket.

Størrelse: Ideell mankehøyde:

Hannhunder 37 cm

Tisper 35,5 cm

Mer enn 2,5 cm over eller under disse høydemål er meget

uønsket.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i

relasjon til rasebeskrivelsen.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.